Testikkelkreft er den vanligste kreftformen som diagnostiseres blant unge menn. Movember arbeider for å halvere antallet dødsfall som følge av testikkelkreft innen 2030, og jeg har lyst å hjelpe dem. Gi en donasjon for å støtte menns helse.


Jeg har selv vært rammet av testikkelkreft med spredning til mage.
Min historie startet september 2018. På dette tidspunktet hadde jeg nylig blitt 4 barnsfar og vi hadde hatt en nydelig sommer. Min eldste sønn hadde fått en fin start i 1. klasse på skolen, var aktiv med både fotball og BMX. Min eldste datter som da var 3 år trivdes i barnehagen og gikk på turn. Vi hadde nylig gjennomført barnedåp for våre tvillingjenter som på det tidspunktet var 4 måneder gamle. Maren var hjemme i permisjon mens jeg hadde tatt valget om å studere deltid på BI i tillegg til full jobb. Jeg var klar, alt gikk på skinner.
De første to samlingsdagene kom i midten av september. Det var uvant å sitte på skolebenken igjen, men kjekt. Under forelesning kjente jeg at det strammet litt i bokseren. Jeg tenkte da at det nok skyltes at det var mye stillesitting å la det fra meg. Jeg reiste fra skolen til jobb hvor jeg jobbet utover kvelden. Når jeg kom hjem til ett mørkt hus tidlig natt, tok jeg en dusj før jeg skulle legge meg. I dusjen oppdaget jeg at den ene testikkelen var 5 ganger større enn den andre. Uroen kom med en gang, hva er dette? Listet meg inn for å vekke Maren uten å vekke tvilligene. Vi googlet begge to, å forstod raskt at en stor hard testikkel uten smerter betydde at noe var galt. Fikk time hos legen tidlig dagen etter. Under ultralydundersøkelsen forsod jeg relativt rask at dette var værst tenkelig utfall. Husker enda ordene som kom fra fastlegen som om det var igår: "dette er nok en svulst". Tårene kom med en gang, og jeg begynte å tenke på barna. Bekymringen, redselen og frykten for det ukjente gjorde at ikke klarte å slutte. Hvordan ville det bli for barna å vokse opp uten en pappa var en tanke som svirret gjennom hodet. Da jeg omsider fikk summet meg ble jeg sendt rett inn til SUS. Legekontoret ringte inn å sa jeg var på vei. Turen fra Sandnes sentrum til SUS føltes som en evighet. Maren og tvillingene ble med meg inn på SUS. Føltes trygt å ha de rundt meg mens jeg ventet på å komme inn til legen.
Her fikk jeg raskt bekreftelse på at det fastlegen hadde trodd. Helt surrealistisk å tenke at 14 timer før dette visste jeg ingenting om dette. Mens jeg nå ble sendt videre til en kreftkoordinator som tok oss gjennom prosessen og hva som ville skje videre.
Hjemme brukte vi de neste dagene til å prosessere og snakke sammen. 4 dager senere tok jeg CT for å sjekke om det var spredning, før jeg 2 dager etter det ble operert. Vell hjemme var det å vente på at såret skulle gro og tilbakemelding på analysen av testikkel og svar på CT.
Etter noe tid ble jeg sendt opp til Bergen for videre undersøkelse hvor det ble bekreftet spredning til mage. Da gikk det ikke mange dager før jeg var i gang med cellegiftbehandling. 3 kurer a 5 dager. Mandag - fredag i Bergen, 2 uker hjemme var "rotasjonen". Hadde i tillegg en mellomkur i Stavanger fredagen før jeg reiste opp igjen. For meg var det en veldig tøff kur der formen sakte men sikkert ble dårligere, håret forsvant og jeg var til slutt ikke til å kjenne igjen (ifølge meg selv). Siste mellomkur ble gjennomført 31 desember 2018 i Stavanger. 3 jævlige måneder var endelig over.
7 januar var det sjekk i Bergen hvor jeg fikk bekreftet at all kreft var borte, jeg er frisk!! En god start på 2019!! Tiden etter har vært tøff. Det er en lang vei å gå for å komme seg tilbake til seg selv, både fysisk og mentalt, men med god hjelp fra familie og venner føler jeg meg bra.

Et siste budskap! Gjør deg kjent med egne testikler og gjør regelmessige sjekker for å kjenne etter endring i størrelse og fasong. Ved endringer bør lege kontaktes. Det er bedre å gå en gang for mye enn en gang for lite!!!!
Har du noen spørsmål er du velkommen til å ta kontakt. Jeg snakker mer enn gjerne om det jeg har vært gjennom.